carte de la dix-neuvième étape

19

TROU de VANNE

fioriture décorative
drapeau français

TROU DE VANNE

Désormais réservé aux loisirs, ce lieu-dit si redouté par les baigneurs servait jadis d’entrepôt au bois « flotté ». Associé au XIXe siècle à une tradition relevant aujourd’hui du pur folklore, il était au cœur d’une activité assumée de manière prospère par une corporation de bûcherons, appelés « Miquelets ». En automne ou au printemps, lorque le niveau de la rivière le permettait, ces hommes robustes rapatriaient sur d’éphémères trains de bois le produit des coupes forestières qui s’échouait à « La Vanne ». A l’aube du XXe siècle, ils étaient oubliés.

drapeau néerlandais

HET AFSLUITGAT

Zwemliefhebbers komen graag op deze plaats. Vroeger was het een opslagplaats voor drijvend hout dus zeer gevaarlijk. In de XIXde eeuw was het de hoofdactiviteit van het vakgenootschap van de houthakkers, « Miquelets » genoemd. In de herfst of in het voorjaar, wanneer het waterniveau het toeliet, vervoerden deze sterke mannen de omgehakte bomen op het water tot ze in deze « Vanne », het « afsluitgat », aankwamen. In het begin van de XXste eeuw werd deze activiteit stopgezet.

drapeau anglais

TROU DE VANNE

Today this place is a place of leisure but in the earlier days it was the fright of all swimmers. It was a warehouse for « floated » timber. A tradition in the XIXth century says the « Trou de Vanne » was the heart of a flourishing business run by a cooperation of woodcutters, called « the Miquelets ». Nowadays we remember this as a folkloristic event. In autumn or in spring, when the water-level enabled them to, these strong men brought back on light timber planks the produce of their forest wood choppings which arrived by river to « La Vanne ». At the beginning of the last century, they were forgotten.

drapeau allemand

TROU DE VANNE

Heutzutage ist diese Umgebung ein Entspannungsort. Die Semois verändert sich hier im Sommer zu einem wahren Schwimmparadies. Früher strandeten auf diesem Platz die umgehackten Baumstämme, die im Frühjahr und im Herbst, als das Niveau der Semois es zuließ, über das Wasser (treibend) transportiert wurden. Die stärksten Männer, die diesen « Holzzug » begleiteten, bekamen den Beinamen « Miquelets ». In der « Trou de Vanne » kamen die Baumstämme zum Stillstand. Seit Anfang des 20.Jahrhunderts werden andere Transportmittel benutzt und somit gehört der Berufsstand der « Miquelets » zur Folklore.

précédent18 20suivant
Carte du parcours Carte du parcours